Publikasjoner om attraktiv og bærekraftig byutvikling
Her følger korte sammendrag av de publikasjonene (veildere, veikart mv.) som pr. april 2025 inngår i analysene. Vi har delt mellom nasjonale og internasjonale publikasjoner, samlet ca 40 stk. Vi har valgt ut litt ulike publikasjoner og det er sikkert noen vi har oversett. Send oss gjerne en melding dersom det er publikasjoner du mener vi burde ha inkludert.
Internasjonale publikasjoner
Global State of National Urban Policy 2024
År: 2025｜ Type aktør: Internasjonal organisasjon ｜ KILDE
Utgiver: OECD
OECD kartlegger hvordan nasjonal bypolitikk kan mobilisere byer for å møte klimautfordringer, styrke inkludering og drive bærekraftig utvikling
Global State of National Urban Policy 2024 er en omfattende statusrapport over hvordan nasjonal urban politikk (NUP) anvendes på tvers av kontinenter for å støtte bærekraftige bysamfunn. Rapporten identifiserer at nasjonal støtte til lokale myndigheter er avgjørende for å løse utfordringer knyttet til klima, bolig, transport, digitalisering og sosial inkludering. OECD fremhever at en vellykket NUP bør være integrert på tvers av sektorpolitikker (f.eks. miljø, økonomi, sosialpolitikk), gi lokalsamfunn verktøy til å innovere, og bruke data for å overvåke utvikling. Rapporten påpeker at trender som klimavennlig urbanisering, motstandsdyktige infrastrukturer og sosialt rettferdige byer nå i større grad speiles i nasjonal politikk. Samtidig pekes det på svakheter i gjennomføringen, blant annet manglende ressurser på lokalt nivå, svak koordinering mellom nivåene, og begrenset kapasitetsbygging. OECD anbefaler derfor at nasjonale myndigheter investerer i lokale innovasjonsevner, stimulerer partnerskap og integrerer urbane hensyn i nasjonale finansieringsprogrammer.
Virkemidler:
Nasjonal urban politikk (NUP): Et rammeverk som koordinerer byutvikling på tvers av forvaltningsnivåer for å oppnå nasjonale mål om bærekraft og sosial inkludering.
Helhetlig sektorintegrasjon: Kobler urban politikk til områder som klima, energi, transport, helse og utdanning for å fremme systemiske løsninger.
Desentralisert innovasjonsstøtte: Nasjonale programmer som gir lokalmyndigheter tilgang på ressurser, kompetanse og frihet til å prøve ut nye løsninger.
Resultatbasert overvåking: Bruk av indikatorer og data for å måle fremgang og korrigere kurs i urban utvikling.
Partnerskap med privat og frivillig sektor: Mobilisering av ressurser og kompetanse utenfor offentlig sektor for å forsterke byutviklingsinitiativer.
10 Years of Sustainable Urban Development in the International Climate Initiative (IKI)
År: 2025｜ Type aktør: Statlig internasjonal klima- og utviklingsprogram｜ KILDE
Utgiver: Federal Ministry for Economic Affairs and Climate Action (Tyskland)
IKI oppsummerer et tiår med prosjekter for bærekraftig urban utvikling i over 50 land, med fokus på klimatilpasning, lavutslippsstrategier og inkluderende byplanlegging.
Denne rapporten gir en gjennomgang av erfaringer og resultater fra 10 år med støtte til bærekraftige byprosjekter gjennom International Climate Initiative (IKI). Rapporten viser hvordan IKI har bidratt til transformativ urban utvikling i Afrika, Asia og Latin-Amerika, blant annet ved å finansiere pilotprosjekter for klimavennlig infrastruktur, støtte lokal kapasitet for klimarisikoplanlegging, og fremme integrert byplanlegging. Dokumentet fremhever hvordan suksessrike prosjekter kombinerer teknisk innovasjon (som smarte transportsystemer og fornybar energiinfrastruktur) med sosial inkludering, lokalt eierskap og god styring. En rød tråd gjennom rapporten er viktigheten av fleksible virkemidler som kan tilpasses ulike kontekster, samt bruk av "Urban Labs" for å teste løsninger lokalt før de skaleres opp. Rapporten trekker også frem nødvendigheten av tilgang på langsiktig finansiering og partnerskap mellom lokale myndigheter, akademia, sivilsamfunn og privat sektor.
Virkemidler:
Integrert byplanlegging: Samordner sektorovergripende løsninger for energi, transport, bolig og grøntområder i urbane planer.
Urban Climate Labs: Lokale innovasjonsarenaer for testing av klimatilpasningstiltak og lavutslippsløsninger før bred utrulling.
Kapasitetsbygging i lokalforvaltning: Programmer som styrker kommuners evne til å utarbeide og implementere klimatilpasningsplaner.
Langsiktig klimaprosjektfinansiering: Etablering av finansieringsmekanismer som dekker både planleggings- og gjennomføringsfaser.
Lavutslippsmobilitet: Tiltak som støtter utvikling av kollektivtransport, sykkelnettverk og gående byer.
Fornybar energiintegrasjon: Støtte til installasjon av solenergi, mikronettverk og energieffektive bygg i urbane områder.
Naturbaserte løsninger: Bruk av grønne tak, urbane parker, regnbed og grønn infrastruktur for å håndtere klimaendringer i bymiljøer.
Sosial inkludering og likestilling: Tiltak som sikrer at klimatiltak gir fordeler til sårbare grupper og minoriteter.
Partnerskapsmodeller: Samarbeid mellom offentlige myndigheter, akademiske institusjoner, private aktører og sivilsamfunn.
Politikkutvikling på nasjonalt nivå: Støtte til utvikling av nasjonale retningslinjer for klimatilpasning i byer.
Datadrevet beslutningstaking: Bruk av GIS, klimamodeller og andre digitale verktøy for informert byutvikling.
World Cities Report 2024 |
År: 2024 ｜ Type aktør: FN-organisasjon for bærekraftig byutvikling ｜ KILDE
Utgiver: UN-Habitat
UN-Habitat kartlegger hvordan klimaendringer, sosiale ulikheter og økonomiske utfordringer påvirker byer, og skisserer virkemidler for mer motstandsdyktige og rettferdige urbane områder.
World Cities Report 2024 viser at ingen byer forblir upåvirket av klimaendringer, samtidig som urbanisering fortsetter i høyt tempo. Rapporten fremhever at byene står overfor en “trippel krise”: klima, ulikhet og økonomisk press, som forsterker hverandre. For å møte disse utfordringene anbefales det å investere i klimarobust infrastruktur, sosialt inkluderende tiltak, og styrket lokal forvaltning. Rapporten argumenterer for en byutvikling som både kutter klimagassutslipp og bygger sosial kapital. UN-Habitat fremhever at innovative partnerskap, inkluderende finansiering, samt bruk av teknologi som GIS og sensornettverk er sentrale verktøy. Rapporten understreker også viktigheten av å reformere arealbruk og fremme blandede bolig- og næringsområder for å motvirke segregering. Bærekraftige transportsystemer, grønn infrastruktur og "nature-based solutions" fremheves som nøkkelstrategier. Samtidig vektlegges en rettferdig overgang til grønn økonomi, der arbeidsplasser skapes i klimaomstillingens tjeneste.
Virkemidler
Klimarobust infrastruktur: Bygninger, veier og energisystemer som tåler ekstremvær og langsiktige klimaforandringer.
Sosial inkludering i byplanlegging: Tiltak som sikrer representasjon av marginaliserte grupper i utviklingsprosesser.
Grønn infrastruktur: Parker, grønne tak, urbane skoger og andre løsninger som forbedrer mikroklima og flomhåndtering.
Bærekraftig mobilitet: Prioritering av kollektivtrafikk, sykling, gange og lavutslippskjøretøy.
Blandede bystrukturer: Integrering av bolig, arbeid, handel og rekreasjon for å redusere transportbehov og fremme sosial blanding.
Nature-based Solutions (NbS): Bruk av naturlige prosesser til å løse urbane utfordringer som flom, hetebølger og luftforurensning.
Digital bystyring: Bruk av digitale verktøy for planlegging, overvåking og innbyggerinvolvering.
Rettferdig grønn omstilling: Sikring av at arbeidsplasser i grønn sektor er inkluderende og skaper sosioøkonomisk gevinst.
Innovative finansieringsmekanismer: Kombinasjon av offentlig støtte, private investeringer og internasjonale fond for bærekraftig urban utvikling.
OECD Regions and Cities at a Glance
År: 2024 ｜ Type aktør: Internasjonal organisasjon ｜ KILDE
Utgiver: OECD
OECD analyserer hvordan megatrender påvirker utviklingen av regioner og byer, og identifiserer hvilke virkemidler som trengs for å sikre inkluderende og bærekraftig urban vekst.
Regions and Cities at a Glance 2024 gir en oversikt over sosioøkonomiske og miljømessige trender i OECD-landenes regioner og byer, basert på omfattende statistiske indikatorer. Rapporten peker på at selv om byer er motorer for vekst, er de også sentre for ulikhet, miljøpåvirkning og sårbarhet for globale sjokk. Særlig fremheves hvordan klimaendringer, demografisk aldring, digitalisering og urbanisering former regionale forskjeller. OECD anbefaler tilnærminger som styrker lokal kapasitet, fremmer grønn omstilling, forbedrer tilgjengelighet til tjenester, og fremmer innovasjon i offentlig styring. Rapporten argumenterer for at vellykkede byer trenger skreddersydde løsninger basert på lokal data, samtidig som de opererer innenfor nasjonale rammer for bærekraftig utvikling. Koblinger mellom by og omland, samt samarbeid mellom små og store byer, pekes på som kritisk for å møte både økonomiske og klimarelaterte utfordringer.
Virkemidler:
Regional differensiering av politikk: Skreddersy virkemidler etter lokale behov, styrker og svakheter.
Grønn omstilling i byer: Tiltak som reduserer klimagassutslipp og fremmer bærekraftige økonomiske aktiviteter.
Datadrevet regional styring: Bruk av lokale data for bedre beslutningsgrunnlag og effektive offentlige tjenester.
By-omland samarbeid: Samarbeid på tvers av kommuner for å håndtere transport, bolig, arealbruk og ressursforvaltning mer helhetlig.
Digital inkludering: Sikre at digitaliseringstiltak også når rurale og sårbare grupper.
Styrking av lokal innovasjon: Bygge kapasitet for sosial og teknologisk innovasjon på lokalt nivå.
Infrastrukturinvesteringer for likhet: Prioritere tilgang på kollektivtransport, bredbånd og helsetjenester i alle byregioner.
Langsiktig klimarisikoanalyse: Inkorporere klimarisiko i lokal og regional planlegging og budsjettering.
Urban October Report 2023År: 2024 (2023) ｜ Type aktør: FN-organisasjon for bærekraftig byutvikling｜ KILDE |
Utgiver: UN-Habitat
UN-Habitat samler erfaringer fra byer over hele verden for å vise hvordan lokal innovasjon, finansiering og partnerskap kan akselerere bærekraftig urban utvikling.
Urban October Report 2023 dokumenterer globale aktiviteter arrangert i forbindelse med FN-initiativet Urban October, som fokuserer på å styrke byers rolle i å møte klimautfordringer, økonomisk ulikhet og sosial ekskludering. Rapporten fremhever at lokale myndigheter, ofte i samarbeid med sivilsamfunn og privat sektor, gjennomførte over 500 arrangementer i mer enn 70 land, med fokus på temaer som bolig, klimanøytralitet, urbane matsystemer og lokal ledelse. En rød tråd i rapporten er nødvendigheten av å mobilisere nye former for finansiering, inkludert grønne obligasjoner, partnerskapsmodeller og blended finance, for å sikre implementering av bærekraftige prosjekter. UN-Habitat peker også på viktigheten av politikkutvikling som støtter inkluderende byer, samt innovasjon i planlegging og governance. Rapporten oppmuntrer byer til å bruke Urban October som en katalysator for å utvikle langsiktige programmer og partnerskap.
Virkemidler:
Innovative finansieringsinstrumenter: Bruk av grønne obligasjoner, blended finance og lokale investeringsfond for bærekraftige byprosjekter.
Blended finance: Kombinere offentlig, privat og filantropisk kapital for å mobilisere ressurser til bærekraftig urban utvikling.
Partnerskapsbasert byutvikling: Samarbeid mellom kommuner, bedrifter, akademia og frivillige organisasjoner for å levere komplekse urbane prosjekter.
Inkluderende styringsmodeller: Strukturer som sikrer bred deltakelse fra ulike samfunnsgrupper i beslutningsprosesser.
Policyutvikling for sosial rettferdighet: Utarbeiding av bypolitikker som eksplisitt adresserer sosiale ulikheter.
Kapasitetsbygging i lokalforvaltning: Kurs og programmer som styrker byenes administrative og tekniske evner til å håndtere bærekraftsutfordringer.
Urban matsystemstrategier: Tiltak for å sikre bærekraftig lokal matproduksjon, distribusjon og matsikkerhet i byområder.
Kommunikasjons- og engasjementskampanjer: Programmer som bygger bevissthet og innbyggerengasjement rundt bærekraftig urban utvikling.
Future Cities Advicory Outlook 2023
År: 2023 ｜ Type aktør: FN-organisasjon for bærekraftig byutvikling｜ KILDE
Utgiver: UN-Habitat – Future Cities Advisory Outlook 2023
UN-Habitat presenterer hvordan byer kan bruke digital teknologi for å akselerere overgangen til klimanøytrale og inkluderende urbane samfunn.
Future Cities Advisory Outlook 2023 fokuserer på hvordan digitalisering kan hjelpe byer å bli mer bærekraftige og motstandsdyktige. Rapporten fremhever hvordan digitale teknologier som kunstig intelligens (AI), tingenes internett (IoT), sensornettverk og digitale tvillinger kan forbedre ressursforvaltning, effektivisere transportsystemer, optimalisere energibruk og styrke innbyggerdialog. Den advarer samtidig mot "digital eksklusjon" og understreker viktigheten av å sikre bred tilgang til digitale løsninger for å unngå å forsterke sosiale ulikheter. Dokumentet anbefaler at byer utvikler digitale strategier som er integrert i deres overordnede bærekrafts- og klimaplaner. Særlig vektlegges behovet for å kombinere teknologisk innovasjon med klimanøytralitet, robust datasikkerhet og inkluderende styringsmodeller. Rapporten skisserer også viktigheten av tverrsektorielt samarbeid og offentlig-private partnerskap for å realisere fremtidens digitale, bærekraftige byer.
Virkemidler:
Digitale tvillinger for byplanlegging: Virtuelle modeller av byer for å simulere og optimalisere utvikling, drift og klimarisiko.
Kunstig intelligens for ressursforvaltning: AI-løsninger som effektiviserer energibruk, avfallshåndtering og vannforbruk.
Sensorbasert styring: Bruk av sensornettverk for å overvåke trafikk, luftkvalitet, energi- og vannforbruk i sanntid.
Digital inklusjon: Strategier for å sikre likeverdig tilgang til digitale tjenester og kompetanse i hele befolkningen.
Integrert digital bærekraftsstrategi: Utvikling av helhetlige digitale handlingsplaner som støtter klima- og bærekraftsmål.
Datasikkerhet og personvern: Standarder og rutiner for å beskytte sensitive urbane data og bygge tillit blant innbyggere.
Offentlig-private innovasjonspartnerskap: Samarbeid med teknologiselskaper for å utvikle skreddersydde løsninger for urbane utfordringer.
Smart energi- og mobilitetssystemer: Bruk av teknologi for å optimalisere elektrisitetsnett, offentlig transport og trafikksystemer.
|
Towards the Localization of the SDG's
Sammendrag kommer
BiodiverCities by 2030
År: 2022 ｜ Type aktør: Privat (internasjonal organisasjon)｜ KILDE
Global guide for å beskytte og restaurere byøkosystemer gjennom naturbaserte løsninger innen 2030
BiodiverCities-rapporten anbefaler byer å omfavne økosystemtenking ved å følge en firetrinnsprosess: (1) Kartlegge eksisterende naturmangfold; (2) Målsetting – definere ambisiøse restaureringsmål (f.eks. 30 % grønt dekke); (3) Implementere tiltak som grønne korridorer, våtmarker og urbane skoger; (4) Overvåke med standardiserte indikatorer (biomangfoldsindeks, luft- og vannkvalitet). Rapporten viser hvordan offentlig–privat–sivilsamfunnspartnerskap kan finansiere biodiversitetsfond (f.eks. «biodiversity bonds») og sikre langsiktig forvaltning. Den vektlegger nabolagsvise demonstrasjonsprosjekter – fra regnbed i Melbourne til urbane revetmenter i Rotterdam – som grunnlag for skalering.
Virkemidler
Naturbaserte løsninger (NBS) – Integrering av grønne arealer, blå-grønne korridorer og urbane skoger.
Byøkologisk planlegging – Bruke naturens prinsipper i bydesign.
Offentlig–privat–sivilsamfunns-partnerskap – Tverrsektorielt samarbeid om grønn infrastruktur.
Finansiering av grønn infrastruktur – Opprettelse av dedikerte investeringsfond.
New Nordic Bauhaus
År: 2022 ｜ Type aktør: ｜ KILDE
Nordisk oversettelse av New European Bauhaus-idéen: Vakre, bærekraftige og inkluderende byrom skapt gjennom design og kultur.
New Nordic Bauhaus-rapporten strukturerer tilnærmingen i tre faser: (1) Visjon & verdier – definere estetiske, sosiale og miljømessige mål i lokale kontekster; (2) Modul & material – eksperimentere med lavkarbonmaterialer (trekompositter, gjenbruksbetong) og modulære bygningssystemer; (3) Demonstrasjon & digitalisering – pilotprosjekter med AR/VR-verktøy for innbyggermedvirkning og smarte sensorer for ytelsesmåling. Rapporten fremhever at nordiske byer bør etablere design- og materiallaboratorier («Bauhaus-lab») som tverrfaglige møteplasser for offentlig, privat og forskning. Den legger vekt på nabolagsbaserte AR-workshops og et felles arrangementsårshjul som binder kultur, formgivning og arkitektur sammen med lokale tradisjoner.Virkemidler
Circular Cities: The Key to a Sustainable Future
Sammendrag kommer
Green and Thriving Neighbourhoods
sammendrag kommer
100 Climat-Nautral and Smart Cities
Sammendrag kommer
Circular Amsterdam: A Vision and Action Agenda
Sammendrag kommer
International Guidelines on Urban and Territorial Planning |
Sammendrag kommer
New Urban Agenda (Habitat III)
Sammendrag kommer
International Guidelines on Urban and Territorial Planning
Sammendrag kommer
Norske Publikasjoner
Samtlige vil bli presentert med sammendrag ila kort tid.
NOU 2025:1 – Felles ansvar, felles gevinst
(Regjeringen, 2025)Tildelingsbrev 2025 for Miljødirektoratet
(Klima- og miljødepartementet, 2025)Regional plan for økt livskvalitet og deltakelse i Akershus (2025–2036)
(Akershus fylkeskommune, 2025)Veikart for reiselivsnæringen
(Nærings- og fiskeridepartementet, 2024)Veikart for sirkulær finansnæring 2.0
(Finansforbundet og Circular Norway, 2024)Sirkulære løsninger i byggenæringen – Del 1
(Enova / Vista Analyse, 2024)Veileder for bærekraftsrapportering – Betong Norge
(Betong Norge, 2024)Nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn
(DOGA, 2023, oppdatert)Høring: Fylkesstrategi for attraktive byer og tettsteder 2023–2026
(Nordmøre IPR, 2023)Norsk veikart for forskningsinfrastruktur 2023
(Forskningsrådet, 2023)Byvekstavtaler og områdesatsinger (flere avtaler, pågående 2020–2025)
(Statens vegvesen, Kommunal- og distriktsdepartementet, lokale aktører)Strategi for sirkulær økonomi (Norge)
(Regjeringen, 2021)Nasjonal transportplan (NTP) 2022–2033
(Samferdselsdepartementet, 2021)Klimaplan 2021–2030
(Regjeringen, 2021)Regionale transportplaner (RTP) – flere fylker
(Flere fylkeskommuner, 2019–2021)Veikart for grønn konkurransekraft (Byggnæringen)
(NHO Byggenæringene, 2019)Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023
(Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2019)Regional plan for attraktive byer og tettsteder (Vestland / tidligere Hordaland)
(Vestland fylkeskommune, 2018)Strategi for attraktive byer og sterke regionsentra
(Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2017)Nasjonal strategi for byutvikling – Byrom og mellomrom
(Miljøverndepartementet, 2015)