Hvordan må vi jobbe framover?

For å lykkes med å gjøre norske bysentrum både attraktive og bærekraftige, er det ikke nok å kjenne tiltakene og strategiene – vi må også utvikle selve måten vi jobber på. Fremtidens utviklingsarbeid må være mer helhetlig, eksperimenterende, tverrsektorielt og læringsbasert enn det vi ser i dagens praksis. Det krever nye typer styringsmodeller, en annen forståelse av offentlig lederskap, og en vilje til å skape rom for samarbeid som går utover både tradisjonelle roller og ansvarsgrenser.

For det første må vi styrke den lokale kapasiteten for gjennomføring. Kommuner og regioner må ha tilgang på verktøy, kompetanse og ressurser for å lede komplekse prosesser som involverer både klima, sosial rettferdighet, næringsutvikling og estetisk kvalitet. Det handler ikke bare om flere stillinger, men om riktige roller: mennesker som kan samordne, drive frem innovasjon og holde helhet i byutviklingen.

For det andre må vi utvikle nye former for langsiktige partnerskap. Det må etableres strukturer for samarbeid mellom kommune, næringsliv, frivillighet, akademia og befolkning som er stabile over tid, men fleksible i innhold. Offentlig-private partnerskap må styrkes, men også nytenkes, slik at de ivaretar både økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Dette krever juridisk klarhet, felles mål og åpenhet i prosessene. Her må det være en aksept fra det offentlige på at økonomisk bærekraft er helt avgjørende for byens virksomheter (butikker, serveringsteder o.l.) og prosjektrealisering - og ditto fra private aktører om at sosial- og miljømessig bærekraft ikke kan oversees i byutviklingen.

For det tredje må vi gjøre dokumentasjon og læring til en integrert del av all utvikling. Ethvert tiltak i sentrum bør ha en plan for hvordan det skal følges opp, måles, evalueres og deles. Vi trenger ikke bare flere piloter – vi trenger systemer for å lære av dem. Slik kan sentrum utvikles gradvis, men målrettet, med kunnskapsgrunnlag som styrer videre prioriteringer.

Til sist må vi utvikle et nytt språk og nye verdsettingsmodeller for urban kvalitet. Opplevelser, kultur, estetikk, fellesskap og sosial tillit må få plass i byutviklingens regnestykker. Det betyr at vi må utvikle indikatorer og målemetoder for kvaliteter som i dag ofte behandles som «myke» eller subjektive, men som i realiteten er avgjørende for at folk ønsker å bruke og investere i sentrum.

Veien framover handler derfor ikke først og fremst om å finne opp nye tiltak, men om å forbedre hvordan vi jobber med dem. Det handler om kapasitet, struktur, kultur og ledelse. Det handler om å gjøre strategisk byutvikling konkret, forpliktende og levende – i sentrum av byen, og i sentrum av samfunnsutviklingen.

Foreløpig avslutning

Det siste tiåret har gitt oss en overflod av visjoner, mål og anbefalinger for hvordan vi skal utvikle attraktive og bærekraftige bysentrum. Det finnes bred enighet om hva som er viktig, og økende forståelse for sammenhengen mellom klima, sosial rettferdighet og urban livskvalitet. Likevel gjenstår det viktigste: å oversette dette til praksis.

Fremtidens bysentrum må utvikles som steder der mennesker ønsker å bo, jobbe og utvikle – og som samtidig gir svar på globale utfordringer. Det krever ny politikk, nye styringsverktøy og nye allianser. Denne rapporten er et bidrag til det arbeidet – og en invitasjon til å gjøre sentrum til et felles prosjekt for fremtidens bærekraftige samfunn.

Etterord: Stavanger Sentrum AS (STAS) står for administrativ ledelse av Norsk Sentrumsutvikling. Her vil vi tillegge at STAS og Stavanger kommune har formalisert et samarbeid om sentrumsutviklingen i Stavanger, definert som CID-samarbeidet. Her har formannskapet i april 2025 vedtatt at dette samarbeidet skal styrkes ytterligere. STAS er også partner i NEBstar, et EU-prosjekt som omhandler en rekke av forholdene som blir beskrevet i her. Vi har pt. valgt at disse to forholdene ikke skulle påvirke studiene, da vi ønske å gjøre studiene mer allmenngyldige. Vi vil fortløpende vurdere hvordan vi skal koble disse. Stay tuned!